Danska forskningsexpeditionen Galathea 3 som i augusti med forskningsskeppet Vædderen drar ut på världsomsegling med en besättning av danska forskare och vetenskapsmän seglar först till Färöarna och Grönland.

Den första Galathea expeditionen var en världsomsegling år 1845-47, den nästa en djuphavsexpedition år 1950-52, och nu följer Galathea 3 som utöver forskningsaspekten innefattar ett ambitiöst undervisningsprogram – skolelever skall kunna följa med via internetdokumentation, och några lyckliga elever kan också vinna sig ett par veckors aktivt deltagande i expeditionen.

Expeditionen skall samarbeta med Nordens Hus på Färöarna och Nordens Institut på Grönland. Nordens Hus på Färöarna har gått in i samarbete med undervisningssidan. En skriv-
tävling har avhållits för 7. – 10. klass och gymnasieelever, vinnarna kommer utöver en premie att få sina artiklar om Färöarna publicerade som bakgrundsmaterial för Vædderens besök på Färöarna i augusti 2006 – den första anhalten på jorden runt seglatsen.

Anders och Peter Lund-Madsen talar med skolelever om att forskning är spännande
Kommande måndag, 20. mars, håller Anders och Peter Lund-Madsen föredrag om forskning – både allmänt och i samband med Galathea – på Nordens Hus som en del av World Story Telling Day, då närmare 2000 skolelever kommer att lyssna på historier från när och fjärran.

Information fås från projektansvariga: Hedvig Westerlund-Kapnas, galathea@nlh.fo , + 298 21 01 25.

Kilde: www.norden.org

De nordiske miljøministrene godkjente 16. mars den den nordiske strategien for klima og miljøgifter i Arktis. Strategien skal følges opp med det arbeidet som blir gjort i Arktisk Råd.

Strategien som omhandler klimautfordringene og de store problemene med miljøgifter i Arktis skal allerede om to år revideres da den nordiske miljøhandlingsplanen løper til utgangen av 2008.

Danmarks miljøminister, Connie Hedegaard mente det var viktig å konsentrere seg om klimaspørsmål og problemene med tungmetaller. Nordisk Ministerråd har satt av drøyt sju millioner danske kroner til ulike prosjekter innenfor det arktiske samarbeidet.

Finlands miljøminister, Jan Erik Enestam mente man bør konsentere seg om noen få prosjekter og ikke spre seg på for mange små, da effekten av dette kan bli ubetydelig.

Det grønlandske hjemmestyremedlem som er miljø-og helseminister på Grønland, Asii Chemnitz Narup takket for det fokus på endringene av klimaet i Grønland som kom som følge av miljøministermøtet der i august i fjor.
– Jeg vil be om at man nyanserer resultatene av forskningen i det arktiske. Vi er endestasjon for langtransporterte miljøgifter, men vår befolkning spiser stadig vekk 25 prosent matvarer fra vårt eget miljø. Hvis man balanserte litt bedre det faktum at fisk, sel og hval inneholder svært viktige omega3-fettsyrer, ville dette bety en forklaring av det vi kaller det Arktiske dilemma. For det er usunne stoffer også i den maten vi importerer til Grønland, sa Narup.

Hun la til at landsstyret nå arbeider med en egen klimastrategi og vi ber om større vilje og effekt til å få redusert CO 2- utslippene, sa Narup.

Kilde: www.norden.org

De nordiske miljøministrene vedtok i dag en strategi for klima og miljøgifter i Arktis. De arktiske områdene opplever i dag noen av de raskeste og mest omfattende klimaendringene på jorden, med store fysiske, økologiske, sosiale og økonomiske endringer som vil ha ringvirkninger langt ut over Arktis.

Økt kunnskap om klimaendringer og dokumentasjon av miljøgifter i Arktis er derfor strategisk viktig i ministerrådets arbeid med disse problemstillingene. Strategien skal tjene som plattform i det videre samnordiske miljøarbeidet i Arktis og for de nordiske lands samarbeide på de områder som omfattes av strategien.

En annen viktig sak som ble diskutert var beskyttelse av det marine miljø. Ministrene vedtok at de nordiske land skal samarbeide på utvalgte områder med innspill til EUs marine strategi med sikte på at strategien og det tilhørende direktivet kan anvendes for miljøforbedringer i Nordsjøen og Østersjøen. Disse områdene er
– styrking av det felles kunnskapsgrunnlaget
– utvikling av nødvendige metoder blant annet for å vurdere samlet påvirkning og risiko fra aktiviteter i et geografisk avgrenset område
– belyse muligheter og konsekvenser av strategien med fokus på eventuelle felles nordiske problemstillinger og særtrekk

Miljøministrene ønsker å få mer fart i arbeidet med å redusere de globale utslippene av tungmetaller, spesielt kvikksølv. Ministrene har derfor besluttet at landene sammen skal utarbeide konkrete forslag til hvordan dette kan gjøres. Denne diskusjonen vil fortsette på ministermøte i august. Siktemålet er å få fram underlag for en global avtale om å stoppe utslipp av kvikksølv og andre tungmetaller.

Miljøvernministrene ønsker også å samarbeide om å sikre en effektiv gjennomføring av den globale kjemikaliestrategien SAICM som ble vedtatt på den internasjonale kjemikaliekonferansen (ICMM) i Dubai 7. februar i år. Det settes derfor nå i gang et arbeid med å konkretisere hvordan de nordiske land best kan bidra til dette.

På møtet ga NEFCOs (Nordic Environmental Finance Cooperation) nye direktør, Magnus Rystedt, en presentasjon av bankens virksomhet i Nordens nærområder, spesielt Nordvest-Russland, i 2005.

De nordiske miljøministerne har i dag også hatt møte med sine baltiske kollegaer. Dette er første gang de nordiske og baltiske miljøministrene har et slikt felles møte. Det sentrale temaet på dette møtet har vært samarbeidet rundt Østersjøen med oppfølging av HELCOMs handlingsplan for Østersjøen og sikkerheten knyttet til skipstrafikk. Ministrene understreket på nytt at tiltak i Østersjøen må gjennomføres som et pilotprosjekt så snart som mulig, samt at Russland inkluderes i disse diskusjonene.

Ministrene har også blitt enige om at en utveksling av tjenestemenn mellom de nordiske og baltiske landene er et bidrag til å styrke samarbeidet mellom landene.

Store viktige miljøsaker står på dagsorden når de nordiske miljøministrene møtes i København torsdag 16. mars. De skal blant annet drøfte de nordiske regjeringers strategi for Arktis og EUs strategi for bærekraftig utvikling. Det blir også et felles nordisk-baltisk miljøministermøte denne dagen.
De nordiske miljøministrene har en fyldig dagsorden når de møtes i København 16. mars hvor de på formiddagen vil diskutere handlingsplanen for Arktis, EUs direktiv for utslipp fra biler, genmodifisert mat, Kyoto-avtalen og EUs strategi for bærekraftig utvikling.

EUs marine strategi står på dagsorden og her vil miljøministrene diskutere innspill til EU med bakgrunn i noen felles nordiske aktiviteter som skal styrke et felles nordisk kunnskapsgrunnlag, utvikle nødvendig metodikk og bidra til egne vurderinger som EU kan ha nytte av blant annet i sin havstrategi.

Østersjøens miljø vil være et sentralt tema når miljøministrene møtes og de har tidligere gått inn for å aktivere landenes regjeringssjefer i arbeidet med å sikre miljøbeskyttelse av Østersjøen.

Drøftingen av den nordiske strategien for Arktis vil ha fokus på klimaspørsmål og det nordiske miljøhandlingsprogrammets mål om reduksjon av tungmetaller i Arktis. Ministrene kommer også til å snakke om miljøteknologi med bakgrunn i en helt ny brosjyre som Nordisk Ministerråd har produsert.

De nordiske regjeringenes miljøsamarbeid: http://www.norden.org/miljoe/sk/index.asp?lang=1#

Kilde: www.norden.org

 

Nordisk vulkanologisk senter – Nordvulk – på Island øker sin forskningsaktivitet betydelig. Og kanskje trengs det mer enn før, for mandag rystet et jordskjelv som målte 4,6 på Richter-skalaen Island. Skjelvet kunne merkes i hele hovedstadsområdet.

Nylig lyste Nordvulk ut hele seks stillinger for forskere. Fem av dem for yngre vitenskapsmenn og en for en erfaren forsker i vulkanologi. Den erfarne forskeren skal være kontaktperson for de yngre forskerne som blir tilsatt etterhvert, heter det i stillingsannonsen. Nordvulk ønsker å beholde og styrke den nordiske dimensjonen i sitt arbeid gjennom å øke tallet på ansatte fra Danmark, Norge, Sverige og Finland.

De yngre forskerne som Nordvulk søker etter skal arbeide ved senteret i samarbeidsprosjekter mellom Nordisk Vulkanologisk senter og Instituttet for forskning om jordkloden (Earth Science) ved Islands universitet. Stillingene for yngre forskere kan brukes som ledd i doktorgradsarbeid, heter det på hjemmesiden til Nordvulk.

Islands forskningssenter RANNIS ga nylig et trårig stipend til Dr. Þóra Árnadóttir for forskning i toppklasse. Stipendet er på 120.000 US dollar årlig.

Nordvulk – nordisk vulkanologisk senter: http://www2.norvol.hi.is/

Institute of Earth Science: http://www.earthice.hi.is

Kilde: www.norden.org

Billedet viser Almannagjá i Island, hvor de nordamerikanske og europæiske kontinentplader mødes.

De nordiske samarbejdsministre mødtes 1. marts i København til det første møde under norsk formandskab i 2006. Heidi Grande Røys orienterede om det norske formandskabsprograms satsning på samarbejde i Europas nordområder.

Det norske formandskabsprogram hedder ”Det nye Norden: Fornyelse og samarbeid i Nord-Europa”. Heidi Grande Røys, der samtidig er Fornyelses- og administrationsminister i den norske regering, fortalte, hvorfor Norden har en særlig rolle i Nordeuropas nordligste områder:

-Den fælles politik for samarbejdet med Nordvestrusland, de tre baltiske lande, de andre nordlige regionale råd, med EU og i Nordatlanten afspejler evne og vilje til at se hele nordområdet i sammenhæng og til at være med til at give området et særligt løft. De nordiske lande udgør kernen af lande, der kan drive samarbejdet frem, når det gælder de mange og nærtstående aktører i nordområdet. Norden har dermed en nøglerolle og kan præge og styrke dette samarbejde sammen med de andre aktører. Dette potentiale bliver blandt andet illustreret af at tre af de nordiske lande har formandskab i alle de regionale råd – og i EU – i hele eller dele af 2006.03.01

Heidi Grande Røys informerede om, at statsminister Jens Stoltenberg har inviteret sine nordiske statsministerkolleger til Svalbard i juni og at også udenrigs-, forsvars- og miljøministrene skal mødes i den nordlige del af Norge i løbet af året.

Norges formandskab i Nordisk Ministerråd 2006: http://www.norden.org/web/2-2-ord_p/sk/NMR2006.asp

De nordiske samarbejdsministre: http://www.norden.org/web/NMR/sk/mr-sam.asp?lang=2

Antallet af turister i Grønland er steget med 4,9% i 2005.  Ifølge en pressemeddelelse fra Grønlands statistik rejste omkring 33.000 turister med rutefly til Grønland i 2005, som er omkring 1.500 flere end året før.

 

Godt 18.000 valgte at holde ferie på Grønland i 2005. Det er 3.300, eller knap 22%, flere end i 2004.

 

Væksten i antallet af turister er sket inden for ophold af kortere varighed. Knap 42% af turisterne ophold sig mellem 8 og 14 dage, sammenlignet med knap 39% i 2004.

 

Der var en markant forskydning i alderssammensætningen blandt turisterne.  I 2005 var næsten 30% af turisterne over 60 år eller 9.800. I 2004 var 6.858 turister der kom til Grønland over 60 år gamle.

Grønlands statistik