En konferanse om økonomien i fiskeriene i Norden ble arrangert i Torshavn på Færøyene 3. og 4. mai. Under konferansen sto spørsmål om såkalt ressursrente i fokus. Ressursrenten forklares på flere måter. Blant annet i en bio-økonomisk modell med faktorer som biologi, økonomi, flåtestruktur og fiskerimønster.
Samfunnsmessig regner man ressursrenten som overskuddet som er igjen etter lønn og kapitalavskrivninger på samme måte som i andre næringer. I norsk kystfiskeri er ressursrenten ut fra den samfunnsøkonomiske modellen negativ, der er den minus 22 prosent, mens dansk muslingfiske for eksempel har et pluss på 60 prosent. Island og Færøyene ligger på 30 og 28 prosent ressursrente, mens Sverige har 3 prosent. Det er hele tiden understreket at den såkalte ressursrenten er en antakelse – og ikke noen vitenskapelig basert størrelse.
Beregningene er annerledes hvis man se på den bio-økonomiske modellen, enn den samfunnsmessige, for etter den bio-økonomiske modell gir det danske muslingfisket for eksempel 74 prosent ressursrente av landingsverdien, mens Island oppnår 60 prosent, Sverige 53, Færøyene 47 og Norge lavest, men likevel i pluss med 21 prosent.
Under fiskerikonferansen i Torshavn diskuterte man 3. mai en rekke forhold knyttet til markedsbasert forvaltning og hva som skal til for en moderne og effektiv fiskeriforvaltning. Tema for 4. mai var ressursrenten og en debatt om dette med bakgrunn i presentasjon av en rapport om økonomien i de nordiske fiskeriene.
Fiskeriministrene i Vest-Norden (Island, Færøyene og Grønland) satte hverandre også stevne 4. mai for å diskutere hvordan de kan styrke og utvikle det vestnordiske fiskerisamarbeidet.
Ásmundur Guðjónsson, rådgiver Nordisk Ministerråd
ag@norden.org
+45 2969 2932
Kilde: www.norden.org
Foto: Færøsk trawler / Erik Christensen norden.org